Husker den dagen du kom til oss, du var godt planlagt og vi ventet alle i spenning på at du skulle komme. Du passet rett inn, å du og Camaro var som erteris. Du var lettlært, vennlig, aktiv, smart, kjælig og en liten ramp. Elsket kos og hadde fast plass oppå tæsene mine hver kveld.
Treningsmessig var du kjempegøy å jobbe med, mye deilig motor som ville gjøre alt for deg! Flink i lydighet og vi koste oss i skogen med bruksen.
En gjeng meg herlige valper fikk du også. 9 herlige krabater som du elsket å dulle og leke med.
Du har alltid vært en kjær og snill dame som bare ville alles beste. Var med på det meste og du har vært med å holdt kurser i klubber og privat regi og var en god partner og ha med. Omgjengeligheten selv på ALLE måter!!!
Men her sitter vi i dag bare 4 mnd før du ville fylt 10 år og tar farvell.... Det er så vondt....
Min herlige edelsten og Dronning... Min første tispe var du og etter bare å ha hatt hannhunder var du ett friskt pust å få i hus og mye har jeg lært av deg om de forskjeller som kan finnes mellom hannhunder og tisper....
Utad viste du ikke mye til å være syk i begynnelsen og tegna man fikk er sånne som kommer når man bli gammel. Men så begynte du å bli glissen i spisinga og du begynte å gå ned å legge deg i buret ditt nå dørene stod åpne til gangen. Plutselig var du veldig tynn ( det gikk fort!) og vi reiste til veterinæren... Hun undersøkte deg , men fant ikke noe spesellt i den forstand bortsett fra at hun også så at du var veldig tynn og hadde vondt i noen av ledda dine. Hun tok temperaturen din og den var veldig høy , kikket litt på klumpene dine ( fettkuler og vorter ) og de så "greie" ut.. ikke noe å bekymre seg for. Men hun var overrasket over hvor blank og fin pelsen din var.
Vi bestemte oss for å gi antibiotikakur og litt smertestillende i en uke for å ta knekke på evt infeksjoner og hvis ingen bedring så skulle jeg komme tilbake og så skulle vi røntge deg.... Vel, vi var tilbake i dag..
Uka har ikke vært den beste nei, og den ene lille klumpen i nakken passet i går i min hånd..... Vi bestemte oss for at du skulle slippe siden det var så store forandringer i kulene dine og det var også mye væske i hjertet ditt og lungene dine,mye forandringer i adferd og feberen var ikke borte.... Veterinæren var veldig enig i mitt valg og hun var veldig glad for at vi ikke hadde begynt intensiv behandlig av deg sist mandag... Og igjen påpekte hun hvor fantastisk blank pelsen din var.....
Takk for 10 flotte og fantastiske år jenta mi , takk for alt du har lært meg og ikke minst takk for at jeg fikk være DIN!!!
Takk Rita for at vi fikk kjøpe denne flotte jenta som har gitt meg så utrolig mye. Takk <3
Jeg stryker over din sorte pels,
men halen din slår ikke mer.Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt...., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa : "BARE EN HUND "
Jenta mi <3
Jenta mi <3
